I disse fornybar-tider er det et paradoks at norsk vannkraft er beskattet tyngre enn petroleum og at store utenlandske vindkraft-selskap får store subsidier for å etablere seg i Norge.
Dette skjer på tross av at en modernisering av vannkraft kan gi like mye strøm som alle norske vindkraftverk til sammen.
Bare en utvidelse av vannkraftverket Sarp kunne gitt fornybar strøm til 10.000 husstander. Men planene har aldri blitt noe av. Og det skjer i en tid der det er bred enighet om at fornybar energi er det viktigste virkemidlet for å nå klimamålene.
Problemet er et helt annet skatteregime enn det andre fornybare energikilder har. Vannkraftprodusentene skatter 59 prosent til staten, noe som er tre ganger mer enn vindkraftselskapene som betaler ordinær selskapsskatt på 22 prosent.
Vindmøller er overflødig
Opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep. Det viser en studie fra NTNU gjengitt i Dagens næringsliv.
Utregningene deres viser at produksjonen økte med i sum 23 prosent i de undersøkte prosjektene. Kraftverkenes produksjonsøkning varierte fra seks til 60 prosent.
Tar man hensyn til alderen på eksisterende kraftverk i dag kan man få 15 til 20 prosent produksjonsøkning ut av det eksisterende vannkraftsystemet. Det tilsvarer 20 til 30 terawattimer (TWh).
Norges totale kraftproduksjon er cirka 140 TWh per år.
I dag skattlegger man vannkraft så mye at de ikke har råd til å rehabilitere og utnytte vannkraften, og på tross av at vannkraft fikk skattelettelser i statsbudsjettet for i år, er vannkraft fortsatt den næringen som betaler mest skatt i Norge.
Men det kan være lys i enden av tunellen. Like før sommerferien ble det nemlig klart at det er flertall på Stortinget for å komme vannkraftselskapene i møte.
Utenlandske selskap styrer norsk vindkraft
Men mens vannkraftprosjekter blir liggende, bygges det nå store nye forbrukersubsidierte vindkraftverk over hele landet og den norske vindkraftindustrien er i hovedsak styrt av utenlandske selskap som eier over 60 prosent av vindkrafta i Norge. Andelen kommer til å stige, viser nye tall.
Tyskland er den største aktøren av utenlandske selskap og nylig ble det åpnet en egen strømkabel mellom Norge og Tyskland, noe som igjen medfører høyere strømregning for norske forbrukere.
Norge er i dag koblet til utlandet med kraftlinjer til Sverige, Finland og Russland, Danmark, Nederland, Tyskland og England.
Trist at noen får gamble med ett av nordmenns viktigste primærbehov. I tillegg skaper en så ustabil strømpris frykt og usikkerhet både for privatpersoner og næringsliv.
Det hadde heller ikke vært noe problem for politikerne å skape en fast forutsigbar strømpris. Et overskuddsfond kunne utjevnet prisene, og hele 70 prosent av strømregningen er avgifter til staten, men politikerne synes å prioritere annerledes.
– Tredoblet strømregning i februar
– Historisk høy strømpris i mai
– Strømprisen i juni var fjorten ganger høyere i år enn i fjor
– Rekordhøy strømpris i juli – og dyrere skal det bli
– Årets august ble augustmåneden med den høyeste strømprisen noensinne.
OG ALDRI FØR har Norge solgt strøm for så store verdier til utlandet… Statestikken for utenrikshandelen viser at Norge i første halvår solgte kraft til utlandet for 5,1 milliarder mens vi importerte for 1,8.
I følge Statnett kan vi se at fra 1. juni til 09. september var 84 prosent av strømmen i utenlandskablene eksport av strøm til utlandet, mens importen lå på 16 prosent. Og om jeg ikke tar helt feil utgjør det rundt 7.5 Terawatt [TW] på TRE MÅNEDER. Til sammenligning bruker hele Oslo ni TWh elektrisk energi på ETT ÅR.
Hittil i år har eksporten vært på 76 prosent
– Eksport – 16 524 305 Mwh – (16.5 TW)
– Import – 5 272 739 Mwh – (5.3 TW)
Og det ser ikke ut til å bli bedre. Hittil i September er eksporten på 86 prosent.
Hvem hadde trodd at utvikling av krypto-valuta skulle bli den store nye energislukeren?
– Nye datasentre kan utløse et strømforbruk tilsvarende halve Norges forbruk.
– Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge.
Hvor mange ekstremt energikrevende datasentre som bygges i Norge og resten av verden vites ikke, men det finnes over 2 000 kryptovalutaer.
Googles datasenter nord for Skien og kommer til å bruke fem ganger Skiens årlige strømforbruk
https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/frykter-datasenter-stopper-gront-skifte-1.15665993